fredag 22. oktober 2010

Rundtur i 4 provinser med helseprosjektet

MTR

På tirsdag kom jeg hjem fra en rundtur i Vest-Mongolia på ca 3500km. Etter en slik tur er det alltid godt å komme hjem til kone og barn. Man er også gått litt lei av saukjøtt og melkete. Ingen uhell eller større problemer på en slik lang tur er det bare å takke Gud for. Takk også for forbønn av dere som ber for oss.

099

Turen gikk først til Bayan Ulgii, den vestligste provinsen, der vi nylig har startet opp med en lett-versjon av helseprosjektet. Nå skulle vi ha offsiell åpning med guvernøren og helsedepartementet. Kontrakten ble undeskrevet og noen av oss fikk også medalje av guvernøren, enda vi knapt har gjort noe ennå. Det er klart vi føler oss velkomne da! I tillegg til dette gjorde vi også undersøkelser blandt familiepraksisene og andre helseaktører for å vite litt om behovene og de lokale forholdene før vi begynner. Deretter var vi spesielt invitert til å delta i den berømte Ørnefestivalen i denne provinsen. Spennende.

239

Videre gikk turen til 2 kommuner i samme provins med den hensikt å kartlegge forholdene før vi begynner.

Deretter bar det til naboprovinsen, Khovd, der vi altså begynte prosjektet i 2008. Nå var det tid for en midtveis evaluering av resultatene. Vi reiste dermed på kryss og tvers av provinsen og fikk med oss 5 spredte kommuner i tillegg til undersøkelser i provinshovedstaden med bl.a spørreundersøkelser blandt helsepersonell på sykehus og familiepraksiser, guvernør og andre ledere, TV og mediafolk i tillegg til skoler og folk på gaten. Det er mye vi lærer ved en slik evaluering, og vi ser at noe går bra, mens noe må forandres på for å få best mulig resultater etter endt periode. Vi ser allerede at noen strategiske endringer må til.

P1210020

P1210024

Både Khovd provins og den neste provinsen vi dro til, Gobi Altai, har grense mot Kina. Vi besøkte også tre kommuner som grenset til Kina på turen, og da måtte man ta bilder ved grensen så klart:

DSCF2183

I Gobi Altai har vi arbeidet over ett år mindre. Vi startet der høsten 2009. Men også der er det allerede klart at mye av det vi gjør nytter. På vår vei, passerte vi et nasjonalsymbol for Mongolia; selve Moderfjellet. Dette steder er plass for nasjonal hengivenhet, men også tilbedelse og bønn til ved forskjellige steinformasjoner. Det var en overraskelse for meg hvor stor betydning gammel anemistisk religiøsitet fortsatt har blandt også høyt utdannede mongolere. Å, om de kunne satt bli satt fri ved evangeliet om Jesus!

DSCF2315

Til slutt dro vi til den siste provinsen på turen vår, Zavkhan. Her har vi ikke noe arbeid for øyeblikket, men vi skulle sammenligne arbeidet vårt med forholdene i en provins NLM ikke har prosjektarbeid. Her dro vi også på tur til et flott fjell på over 4000 meter, som også er et av Mongolias nasjonalfjell. Det heter Otgontenger (yngst himmel). Naturen her var ikke helt ulik en fjellheim i Norge:

DSCF2588

Med oss på turen hadde vi flere personer i sentrale posisjoner i helse-Mongolia. Bl.a visedirektør for det største og nasjonale medisinske universitet i UB, både rektor og dekan for sykepleierhøyskolen tilknyttet det samme universitetet, dekan ved et av de private medisinske universitetene, leder for foreningen for klinisk farmasi, en seniorforsker ved folkehelseinstituttet, ansvarlig for monitorering og evaluering av helseøkonomi ved helseministeriet, i tillegg til lokale helseledere i provinsene. Hensikten var for å prøve å intregrere det prosjektet driver med i nasjonal prioritert politikk og få til et samarbeid med disse viktige institusjonene.

P1200859

DSCF2562

Konklusjon: En lang og slitsom tur med mange nye erfaringer, opplevelser og mange flotte mennesker.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det var litt av en tur og mange
opplevelser! Forståelig at det var
godt å komme heim! Mor Åse

Trond Aarsland sa...

Kjekt å lese!