torsdag 4. mars 2010

Der det er hjerterom...

Sist søndag var vi samlet til gudstjeneste i den mongolske kirka Bayariin Medee (Gledelig nytt), og der var det trangt om plassen. Men der det er hjerterom er det husrom...I starten av møtet, da både voksne og barn var samlet satt vi som sild i tønne. Og flere sto i rommet utenfor og ventet på å få plass. For plass blir det jo etterhvert når de 20-30 barna springer opp i 2.etg til søndagsskolen, til stua vår. Men det er jo kjekt at så mange kommer til kirka, og du skulle vært der og hørt allsangen, de synger godt her! Rett før en går inn til møtelokalet, er det et rom der det er greit å sitte med barna og likevel få med seg det som skjer på møtet. Der er også en liten bibliotek-krok med blant annet norske barnebøker. Så det gikk veldig fint å ha barna med på møtet. Rommet fungerer også som "garderobe", så en kan legge fra seg vinterjakkene oppå bord og stoler der. Litt festlig med de store haugene med yttertøy synes jeg. ............................................................................................ Denne dagen var det Bertil Andersson som forkynte Guds Ord, og teksten var om Kongesønnens bryllup. Der kongen byr inn til bryllup, men de innbudte har så mange unnskyldninger for ikke å komme. Slik inviterer Gud oss til himmelen, og det å ta imot den invitasjonen er det aller viktigste. Bertil er utrolig god i mongolsk, og han bruker bilder og forklarer på en så levende måte at forsamlingen lett følger med. Selv jeg kunne følge med på det meste, og det var rikt. Teksten er jo alvorlig også, vi trenger Jesus for å bli frelst og komme til himmelens store bryllup. Vær med å be om åpne hjerter som tar imot Jesu ord som forkynnes. Den dagen var en høytidsdag, for det var dåp. Ei kristen ung dame som går i forsamlingen har fått med seg mannen sin på veien, og denne dagen ble han døpt og deres lille gutt på litt over året ble også døpt. Denne unge mannen har gått på dåpskurs hos pastor Boya, og nå var den store dagen kommet at han skulle bli døpt. Jeg må si at jeg ble litt rørt der denne staute familiefaren bøyer hodet og i "Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn" fikk ta imot Guds store gave i dåpen. Her er ingen døpefont, men Gud er ikke avhengig av det. Bertil holdt et vaskefat, mens Boya døpte de to. Ved døra inn til møtesalen hadde ei lita jente på 2 år funnet seg et "bestefarfang". Jeg syntes dette motivet var så godt. Trygghet.

1 kommentar:

Anonym sa...

Nye legges til menigheten.Vi gleder oss over det.

Ellers er 2 pakker sendt i dag.
Mor Gerd