mandag 9. november 2009

Det nytter!

Idag fikk jeg være med på noe utrolig kjekt! Etter lunch fikk jeg være med å se på prosjektarbeid på nært hold. Prosjektet "Strenghtening Childrens Rights" (SCR) skulle vise frem arbeidet til våre 3 unge gjester fra Norge, og jeg slengte meg med. Desverre hadde jeg bare mobilen med som kamera...vel - bedre enn ingenting! Prosjektet driver et stort arbeid, så her kommer bare noen små, små glimt. Her ser du en ny, flott utedo. 10 familier ble plukket ut i dette området til å få opplæring i hvordan lage slik "standard" utedo, og her en en av dem. Familien har selv gravd ut et stort hull under, og så fått sponset å sette den opp. Denne familien som satte opp denne, har 7 barn. Før hadde de faktisk ikke do i det hele tatt. Kan du tenke deg for en forskjell! Vi var inne i geren og hilste på eldste jenta på 20 år, og 3 av hennes småsøsken.
Så dro vi til en annen familie. Denne damen er en hverdagshelt vil jeg si. Hun bor her i ger med sine 3 barn, mannen arbeider på landsbygda, har en fridag i uka der han kommer hjem. Denne damen gravde ut selv det store hullet til utedoen, og her er det altså ikke lett å grave. Skikkelig steingrunn, så det var hard jobb det. Ellers er deres ger litt oppi høyden, så jeg kan tenke det er tungt å frakte ting hit. Vann må de hente.
Her er barna hennes, de kom kjapt ut i kulda og hilste på oss. Minstemann er 5 mnd. Nergui som jobber i prosjektet spurte om ikke minstegutt frøs, tross alt var det 15 minus ute. Vel så stakk de kjapt inn i geren igjen, men kom ut litt senere med lillegutt godt inntullet i et pledd. Jeg skulle så gjerne hatt noe å gi til dem når vi fikk møte dem slik, men jeg hadde desverre ikke med meg noe. Men det er godt å vite at disse familiene får oppfølging og hjelp gjennom prosjektet. To godt voksne mongolske damer var med oss til disse familiene. De jobber som "trainers" og hver har de ca 300 familier som de har som ansvarsområde. Så de går omkring og besøker familiene, og nå for tiden deler de ut vitaminrik saft.
Så fikk vi hilse på lederen for Familieklinikken i dette Horro nr 24 i Baijanzurh distrikt. Hun er lege, heter Narantuya, og var utrolig takknemlig for samarbeidet med NLM sitt sosialprosjekt (SCR). Feks har de samarbeidet om å holde "training"-kurs for de 10 familiene som bygget utedo, og kurs for gravide pluss flere kurs jeg ikke fikk notert meg i farten. Trivelig dame som virket som hun har mye pågangsmot og trives i jobben sin. Hvis jeg forsto riktig har Familieklinikken tre leger og tre sykepleiere, og de har 9000 mennesker som hører til deres område. Så dette er både legesenter og helsesenter hvis en skal bruke norske begrep på det.
Kjekt å treffe en mongolsk sykepleier! Hun heter Othrondjargal og har vært med å holde kurs i regi av sosialprosjektet (SCR). Hun har lange arbeidsdager for tiden, pga svineinfluensaen. Hun jobber visst mer enn hun har fri akkurat nå. Men de var fornøyde med at de nettopp fikk koblet Familieklinikk- bygningen inn på sentralvarmeanlegget i byen. Så nå var det relativt god temperatur der inne. Vel hjemme til vår gode varme leilighet, med innedo, varmt vann, masse mat så kjenner jeg at jeg har fått litt nytt perspektiv på ting i dag. Jammen er jeg priviligert! Imponert er jeg også over prosjektarbeidet som drives her. Det nytter!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Så flott å få et innblikk i
prosjektarbeid! Tenk å være uten do i kulde og vind, vi kan ikke forestille oss hvordan det er!
Godt å se at det nytter å hjelpe!
Mor Åse

Seks små og to store på Smimoen. sa...

Spennende å lese Åshild. Det er kjekt at du er så flink til å oppdatere bloggen din.