fredag 30. oktober 2009

Fødselsdag!!

011

Vår kjære mamma og min kjære kone fylte hele 33 år i går! Hipp Hurra!!! Vi er veldig glad i deg!

Til tross for mørkt hus pga strømbrudd fikk vi lyst opp med stearinlys og kokt vann til kaffen med gassapparat. Vi kan ikke klage. Gjest fra Norge, vår gode venn Margrete var der også, i tillegg til Mari. Så vi greide å kose oss vi, og sjokoladekake til kveldsmat synes de små var bare greit.

onsdag 28. oktober 2009

Mongolsk nasjonaldrakt - Deel

Solveig og Samuel i sine helt nye Deeler. Hun som sydde dem ble med meg hjem idag for å se om de passet. Skikkelig trivelig syerske!

tirsdag 27. oktober 2009

Nye ord og nye bokstaver

Samuel fikk så flott ei tavle fra noen naboer som skulle flytte. Her har han skrevet en "likning" i følge ham selv. Med tall, bokstaver og piler som Tom og Jerry gjør. Bestemor Gerd sendte noen førskole-hefter med enkle oppgaver og klistremerker, så nå er det stas å få gjøre oppgaver i heftene på mandager og fredager sammen med Mari. Og mange bokstaver har det blitt på skapdøra. "Æ må bare sjå litt på bokstava`n" sa Samuel til meg i kveld når han hadde lagt seg under dyna. Så tittet han bortpå skapdøra.
Solveig lærer stadig nye ord og navn nå. Litt lettere er det å utforske lyder nå nå hun ikke får lov å ha smukken på dagtid. Hun har gitt navnet "Miss" til kosekatten sin. Preget av Postmann Pat, tro? Ellers sier hun "Mamma" , "Pappa", "Abo" (Samuel), "Abei" (Solveig), Uugaa (Undraa-dagmamma), Mami (Mari). Også visse praktiske ord som "nei, æsj, beie (bleie)" er jo greit å kunne si. Siste nye ordet jeg hørte idag var "dokka". Av mongolske ord er det vel ennå bare "mæ" (versågod) som hun bruker. Barnesanger med bevegelser er blitt gøy nå, og hun kan bevegelsene til "Når det stormer, Jeg er ikke i infanteriet, Hvem har skapt alle blomstene?, Vår Gud er så stor, så sterk og så mektig."
Å herje litt med pappa er gøy!

søndag 25. oktober 2009

Tyven ble 2 teposer rikere

Sist torsdag var det vel, så gikk Bjørn Olav og jeg hjem fra NLM-kontoret i 3-tida. Med ryggsekk på ryggen, som de ekte studentene vi er. Vel hjemme setter jeg fra meg ryggsekken, og sannelig - alle glidelåsene var åpnet! Jeg hadde ikke merket noe jeg! Vel, etter å ha sjekket at mobil og pengebok var på plass i bunnen av sekken tenkte jeg ikke så mye mer på det. Bortsett fra at jeg vil være mer forsiktig med hva jeg putter i sekken, da. Men neste dag var det nesten litt vittig, for da jeg skulle finne fram en tepose til pausen på skolen, var teposene borte! Så tyven hadde tatt 2 teposer og 2 ibux jeg hadde liggende i en lomme øverst! Så mye rikere ble han altså ikke. Men det var ikke så langt unna at han kunne blitt det, heller. "Adztee" - altså heldig var jeg kanskje. Eller skal vi kalle det englevakt?
"Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle deres skatter i himmelen, der hverken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." - Jesus, fra Matt 6.19-21
Jeg så en kristen tegnefilm på mongolsk TV i går, en god en! Den handlet nettopp om å ha sin skatt i himmelen. Vi fikk se den rike, fromme unge mannen som vendte seg bort fra Jesus. Hjerteskatten til denne unge mannen var hans rikdom. Men vi fikk også se lille, pengegriske Sakkeus som fikk et møte med Jesus, og ble frelst. Og den blinde Bartimeus som ropte på Jesus og fikk både synet og frelsen. Jeg ble helt rørt jeg, for en stor og fantastisk Frelser vi har! Å tro på Jesus og få syndene sine tilgitt er det aller viktigste for dette livet og for evigheten.

Den største skatten som finnes på jord, det er Guds gave til alle som tror. Den ligger gjemt i Herrens eget Ord, der er den store skatten! Les din bibel, let i Ordet, så finner du den store skatten! For ved troen på Jesus er himmelens rikdom blitt din!

torsdag 22. oktober 2009

Beste dag i året?

"Bajir horgii!" - "Gratulerer!" Jeg var et ærend i sentrum på tirsdag, og fikk se mange brudepar og biler pyntet med blomster og ballonger. Denne dagen, 21.oktober, var visst utpekt til å være en av de beste dagene i året. Så dermed var det kjempemange brudepar som giftet seg den dagen! I fjor på tilsvarende dag var det visst langt over hundre par som giftet seg. Om den tanken kommer fra buddhismen eller astrologien, vet jeg ikke helt. En god blanding av begge deler, kanskje? Uansett kjekt å være vitne til festkledde og glade mennesker der på Sukhbaatar square. Dette paret fikk jeg gratulert, og tatt bilde av med min lille mobil.

tirsdag 20. oktober 2009

Bibelgruppe og tovekurs

I går hadde vi mongolsk-engelsk bibelgruppe hos oss. Temaet var Jesus- Guds Sønn.
Tovekurs idag! Her er Annbjørg i full gang med å karde sin ull i kardemaskinen.
Tsend-Ajush hjelper Mari å lage veske. Hun er en meget engasjert dame, og hadde så mye interessant å fortelle fra oppstarten NLM hadde i 1995 med de første ullkursene. Nå har mange mennesker arbeid gjennom denne store organisasjonen (kooperativet) takket være NLMs prosjekter.
Her står vi med våre produkter fra dagen! En uforglemmelig dag!

søndag 18. oktober 2009

Storbesøk fra Norge og ger-overnatting

Vi har hatt en kjempehelg! Annbjørg Boge fra Nordland, og Margrete Klokkehaug fra Namdalen kom til Mongolia på fredag, og vi dro på jentetur på lørdag! Kjørte til landsbygda og overnattet i en mongolsk ger til idag. En helt utrolig opplevelse! Vår vertinne Sara tok godt vare på oss, vi fikk mongolsk mat, fikk ri på hest, fikk lære sanger og spill, og de fyrte godt opp i geren vi bodde i. I dag var vi på gudstjeneste i Bajierin Medee, der pastor Puje talte. Fin stund, og Annbjørg delte også et ord fra Bibelen til de ca 100 som var samlet der.
I går kveld lærte vi et mongolsk spill av gutten til Sara. Både vi og han hadde det skikkelig morsomt der vi knipset på saueknokler og prøvde å få poeng.

onsdag 14. oktober 2009

Søndagsskole og barnemøte

Sist søndag var vi hos Mari på Søndagsskole, og der hadde vi fire fine timer sammen. Vi lekte både ute og inne, laget dyra til Noas ark i trolldeig, Mari hadde andakt om Noah og arken, og til slutt spiste vi kveldsmat. Vi har norsk søndagsskole annenhver søndag, og for barna er det et høydepunkt.
Idag hadde vi planlagt mongolsk barnemøte igjen, men det ble det ikke! Det ble på engelsk! Jeg hadde skrevet alt på mongolsk, fått det rettet av mongolske kollegaer på NLM-kontoret, skrevet det nøye ned og øvd på uttalen. Men da klokka var der var det engelsk som var det mest felles språket vi hadde. Vel, så tok vi det på engelsk isteden, og det er jo mye lettere med engelsk! Jeg får alltids bruk for den mongolske versonen senere... Med Samuel og Solveig var det 6 barn som var med idag. Jeg fortalte om Jesus som døde og sto opp igjen, og vi hadde Joh 3,16 som minnevers. Ellers var gjemmeleken, fargelegging av Jesus på korset, og saft og kjeks populært.

lørdag 10. oktober 2009

For første gang i Khovd

(NB klikk på bildene på bloggen for å få de større hvis du vil)

014

Ja, slik ser Khovd by ut under innflyging. Nå skulle jeg bli kjent med Khovd, der vi skal flytte til ut på nyåret en gang. Bli kjent med byen, boforhold, de ansatte i helseproskjektet her og helsetilbudet i byen og regionen. Anledningen var et kurs i øyensykdommer som prosjektet hadde arrangert for soumleger (kommuneleger) og andre almenpraktikere i Khovd aimag (fylke). Jeg hadde som reisefølge 2 universitetsprofessorer fra hovedstaden som i tillegg til å undervise studenter der også arbeider på sykehus som henholdsvis øyelege og barneøyelege. Meget dyktige og engasjerte kvinner.

009

Byen er ikke stor, men er også regionhovedstad for de 5 vestligste fylkene i Mongolia.

056

Slik ser kontorbygningen til NLM ut, med kontorer i første etasje, leilighet og hybel i andre etasje, og med mulighet til å sette i stand tredje etasje til. f.eks. skole eller noe annet. I bakrunnen ses det nybygde huset for to NLM enheter.

028

Slik ser huset ut og er vertikaldelt tomannsbolig med god standard. Det deilige grønne foran er plen…

048

Høstfargene gikk mot hell, men en av hovedgatene i byen var fortsatt farget noe i gult.

051

Hvem er den klovnen som står foran den flotte statuen av en forgangen helt foran rådhuset?

043

Dette er huset som rommer fylkets Helsedepartement. Der har vårt helseprosjekt vært så heldige å få kontor ikke så langt fra helsesjefen.

068

Undervisningen var inspirerende og lignet mye på videreutdannings kurs som leger har i Norge, både faglig og formmessig. Her er øyenlegen i aksjon i gruppeundervisning.

074

Barneøyenlegen i ferd med å undervise i praktiske ferdigheter.

089

En av dagene ble det invitert til middag på den norske skolen i Khovd. Den eneste eleven hadde sammen med lærer og ettåring laget deilig pizza til alle de norske. Skolelokalene var greie og bra utstyrt. Så det blir fint for Samuel når han blir den andre eleven til neste høst. Vi håper da at det har ordnet seg med lærer som erstatning for de som drar hjem til våren. Det må vi be om.

113

Siste kursdag tok staben kursforedragsholderne, noen gamle kullinger av disse og meg med til Svarte-vanns sjøen (Khar us nuur) som er en svær innsjø 45 mins kjøring fra byen. Det var flott her i kveldingen like før sola gikk ned.

107

Her er to av staben, lærerne og deres venner oppe på en utkikksplattform.

115

Idyllisk…

123

Da solen gikk ned gikk den ned med økende akselerasjon mot slutten. Det minner meg også om at vi lever i de siste tider etter det Bibelen kan fortelle oss. Snart kommer den dagen som skal sette skille mellom tiden og evigheten når Jesus kommer igjen i skyene. Det gjelder for meg og for deg at vi da er kjent av Ham som skal skille menneskene i to flokker, en til høyre for seg til evig liv, og en til venstre for seg til evig fortapelse og gru. Ingen trenger å gå fortapt, for Gud vil at alle skal mennesker skal bli frelst. Men det er bare en vei til frelse, og det er å ta i mot Jesus som Frelseren i tro. Å miste sitt liv og sine gjerninger (både gode og dårlige), men få Jesu Liv og Gjerninger som troens gave i stedet. Da kan en stå for den Hellige Gud og høre ordene; Kom inn til Hvilen, Arven er din.

125

Nå lever i vi i et telt på reisefot. Denne verden er ikke et blivende sted. Snart er reisen kanskje slutt for deg og for meg. La oss derfor ikke sovne på veien. La Frelseren finne oss i arbeid for Ham når Han kommer, enten i skyen eller ved din og min død. La oss i tro alene søke det vi trenger for legeme og sjel hos Jesus alene. Søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg. Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket (Luk 12, 31-32). Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker (Luk 12,40).

onsdag 7. oktober 2009

Hvem ble mest glad, tro?

I ettermiddag var vi ute og lekte oss i det fine høstværet. Ei trivelig dagmamma på rundt 16 år var ute og trillet på jenta hun passer. Faktisk er hun hel-døgns dagmamma, for moren til den 1 års gamle jenta er borte noen måneder nå. Vel, vi kom i prat om forskjellig, og så nevner hun at moren til jenta tror på Jesus. "Å, jeg tror også på Jesus" sier jeg, og den unge dagmammaen sier at det gjør hun også. Så kjekt å møte en kristen søster. Hvis jeg forsto riktig begynte hun å tro på Jesus for 1 år siden. Jeg spurte om hun hadde en bibel, og det hadde hun ikke. "Jeg har et mongolsk nytestamente hjemme, vil du ha det?" spurte jeg. Det ville hun gjerne, så da ble hun med oss hjem og fikk et nytestamente. Jeg skrev en liten hilsen med bla. Joh 3,16 til henne inni, og sendte også med et lite hefte om kristen tro. Hun ble tydelig glad, og sa "ih baijirlaa!". (tusen takk!) Hvem av oss som ble mest glad er vanskelig å si!

tirsdag 6. oktober 2009

Glimt fra helga

Glimt fra norsk familiemøte på søndag hos familien Berg. Småjentene har funnet seg en fin krok å sitte i. Ekstra trivelig at det var flere som kom på familiemøte for første gang. Hilde fortalte fra "Guds hemmelige plan" om Daniel som ville be til Gud uansett om det var forbudt eller ikke. Og da Daniel ble kastet i løvehulen, sendte Gud en engel som lukket munnen på løvene. Gud maktet å frelse Daniel fra løvene.
Noen mobilglimt fra elva ikke så langt fra oss. Vakkert når sola går ned.
Solveig og jeg var ute og luftet oss litt her en ettermiddag før kveldsmat og leggetid. Mange flotte steiner å leke med ved elva her. Kjekt å kunne låne bil av NLM i helgene, så kan vi ta noen kjappe turer litt lenger enn lekeplassene her i nabostrøket.
Bjørn Olav er i Khovd i Vest-Mongolia denne uka og får innblikk i arbeidet han skal begynne med når vi flytter til Khovd i begynnelsen av neste år. Så denne uka er jeg eneste student i klassen min!

fredag 2. oktober 2009

Glimt fra gata

  • På tur heim fra NLM-kontoret passerer vi alltid endel gateselgere. Noen sitter bare med en liten eske foran seg med litt snop og røyk, mens andre har en stor bod med masse deilige frukt og grønnsaker. Noen har rett og slett bare en vekt, der du kan betale litt for å vite hva du veier. Som feks en trivelig eldre mann jeg har passert flere ganger på tur fra et lokalt postkontor. Han kan umulig tjene noe særlig på å sitte der med vekta si. Jeg beundrer viljen til å gjøre noe for livets opphold. Tigge vil han nok ikke, og om han har noe pensjon er vel ikke den så feit. Jeg har veid meg noen ganger der, og ellers betaler jeg gjerne for skopuss og kjøper frukt.
  • Til daglig treffer vi sjelden på noen som tigger. Men i går traff jeg på flere i selve bykjernen. Jeg trillet en tur med Solveig til sentrum, og det satt det en gutt på ca 10 år som satt med ei lita jente på ca 2 år på fanget. Foran seg hadde de ei pappeske, og de så ganske skitne og ustelte ut. Først gikk jeg forbi, men etterpå fant jeg ei rosineske i veska mi og ga til jenta. Jeg liker helst å gi mat og ikke penger. Vet jo aldri hva pengene går til. Men det er ikke lett å vite hva som er rett, som da jeg passerte ei mor med baby på fanget. Pappeska foran fortalte at hun tigget, selv om hun ikke ba meg om noe. Men da ga jeg ikke. Angret kanskje litt på det etterpå. Fornuft og samvittighet gir gjerne litt forskjellige svar. Etterpå snakket jeg og Bjørn Olav om det med tiggerne jeg hadde møtt, og da var jeg glad for å høre at han hadde gitt henne penger dagen før.

  • Første gangen jeg møtte en tigger her i Ulaanbaatar var første uka vi var her i februar. Etter å ha spist lunch på en restaurant i byen, ble det mat til overs. Så jeg ba om å få det med i en boks. Da vi kom ut var det en mann i 30-åra som strakte fram handa, i håp om å få noe. Jeg spurte om han ville ha maten jeg hadde med i posen, og det ville han. Den hånda gjorde sterkt inntrykk på meg. Ei hånd preget av det tøffe livet på gata. Kaldt var det ute også. Han virket takknemlig for å få de matrestene jeg hadde tatt med meg. Tenk å bli takknemlig for noen matrester! På tur bort til bilen måtte jeg tørke bort noen tårer. Kjenner jeg blir litt rørt nå også. Så trenger vi hjelp fra vår himmelske Far til å bevare et mykt hjerte, men også styrke til å leve blant nøden uten å bukke under av dårlig samvittighet.

  • "Kanskje du kan lære meg engelsk?" spurte en eldre gateselger meg med et glimt i øyet. Jeg hadde stoppet for å kjøpe noe snop, og hun syntes det var gøy at jeg snakket mongolsk. Noe avtale om undervisning ble det ikke, men et trivelig prat. Jeg syntes hun hadde en fin hatt, og fikk lov å ta bilde med mobilen. "Hva skal du med det da?" spurte hun. "Jeg tenkte å legge det på internett, slik at mamma og pappa og de i Norge kan se litt fra Mongolia. Er det greit?" Ja, det var greit. Hun hadde rikelig utvalg av snop på bordet sitt, og så ut til å selge endel. Jeg sier det igjen: Jeg tar hatten av for alle i dette landet som jobber så mye for så lite. Om det er gateselgere eller folk som feier veiene eller noe annet.