fredag 29. august 2008

Heisann!

Nå skriver jeg altså mitt første innlegg på bloggen vår. Det blir et kjempekort et, for nå skal jeg bare lære meg litt om hvordan dette funker. Men jeg kommer sterkere tilbake.

torsdag 21. august 2008

Høsten er her- forberedelsene starter for fullt

Ja, ferien er over og høsten er i gang. Det er med en god del spenning. Vi har nå startet prosessen med hussalg og håper å selge huset i løpet av september. Planen er å reise til Mongolia i begynnelsen av februar. Utreise dato har vi ikke fått ennå. Vi er heldigvis godt i gang med vaksiner. Det er mange stikk på de to små, men det går rimelig greit. Han far er heldigvis ferdig med sine. Nå står legesjekk snart for tur. Menn liker vel ofte ikke å gå til lege. En mannlig lege som skal til lege er ennå mindre populært. Men må man, så må man. Misjonærinnvielsen skal forresten være 26. oktober på Misjonssenteret i Namsos. Det gleder vi oss til og ber om en velsignet og minnerik høytidsstund.

Forrige søndag var det flott vær og familien tok turen ut til stranden. Der hørte jeg på en tale som handlet om Israelsfolkets inngang til det lovede land. Etter at de hadde krysset Jordan på undefullt vis og de var i nærheten av Jeriko, møtte Josva Høvdingen over Herrens hær som stod med et trukket sverd i hånden sin (Jos. 5,13-15). Josva spurte om Han var med de eller fiendene til Israelsfolket. Mannen svarer ikke på spørsmålet, men sier hvem Han er og at Han nå er kommet. Siden Josva faller i tilbedelse for denne Mannen og får lov til det av Han, viser dette oss at dette er Jesus, før hans komme som menneske. Han ber Josva ta av sandalen på foten som tegn på underkastelse. Og Josva gjør det.

Dette talte sterkt til meg om flere ting. Jeg får tro at Herren Jesus selv går foran oss til Mongolia og vil være vår Stridsmann. Han som stred den tyngste striden for meg og for oss alle på korstreet, han har også lovet å være med alle dager til verdens ende. Han er Høvdingen over Herrens hær og jeg får lov til å underkaste meg hans ledelse og gå der han ber oss om å gå. Han selv går foran. Vi går i hans fotspor under Hans banner. Han lover ikke at vi lykkes som misjonærer (hva det enn er) eller at vi får være friske eller at vi hele tiden trives. Han lover å lede oss dit Han vil. Han leder oss til hvilens vann (vi trenger å leve av hans nådes ord) og da vil vårt beger flyte over (andre mennesker blir også velsignet). Tenk å få tjene enn så god Herre, som også er vår bror! Gud gi at vi stadig får se på Ham i tiden som følger.